lørdag 21. juni 2014

Honeymoon in Vegas day 8+9

vegasday89_

Så var det på tide for hjemreise da. Bittersøtt, selvfølgelig. Vi hadde virkelig ikke lyst å reise hjem, men gledet oss unevnelig mye til å se Edward igjen. Og så var vi jo tomme for penger da, haha. Det ble to reisedager på oss, siden Las Vegas ligger ni timer foran Norge. Vi brukte vel nesten 24 timer bare på å reise også, og det var virkelig mer enn nok! Vi rakk faktisk en bitteliten tur i bassenger før frokost, og det var deilig, men litt kaldt! Vi hadde frokost på Terrace Pointe Café på Wynn, som er en restaurant av samme type som Verandah (fra dag sju), og den ligger på en liten terrase (selvfølgelig) med svømmebassenget på Wynn. Da vi kom klokken ni var det ingen kø, og vi fikk sitte ute i skyggen. Det var vel en ganske perfekt avsluttning på turen vår, og det var nok en god ide å reise med en full mage. Jeg hadde eggs benedict atter en gang, og jeg syns de var mye bedre her enn på Verandah, og jeg satte pris på å få med litt potet også. Så var det altså bare å reise hjem, og jeg er glad vi hadde kjøpt litt mat på flyplassen i Vegas, for det virker ikke som om du får mat på noen innlandsflyvninger i USA. Første mellomlanding ble i Chicago på O’Hare. Hvis du aldri har vært på en flyplass i USA så kan jeg meddele at det er drittkjedelig. I Europa og Asia har de innsett at folk liker å shoppe på flyplasser, men det har de altså ikke i USA. På terminalen vår hadde de faktisk en tax free-butikk (noe du skjelden finner i USA, men dette er altså en av de største flyplassene der borte), men den var omtrent like stor som ei pølsebod, og de hadde omtrent ingenting. Vi klarte da å slå ihjel timene med et par sladderblader og to turer på Starbucks (måtte jo få min siste iste fix), men tror dere ikke flyet ble nesten en time forsinket? Vi var helt ødelagte da vi endelig kom på flyet til London. Da var det bare å spise, se The Grand Budapest Hotel (p.s. det gikk ikke an å starte filmene når vi ville, de gikk på rotasjon, dumme American Airlines), og så sove til det ble servert frokost. Jeg er heldig som kan sove hvor som helst, men da jeg våknet hadde føttene mine hovnet så sinnsykt at jeg ble litt bekymret. Det føltes som om huden min skulle sprekke, skummelt! Heldigvis er det litt mer spennende på Heathrow terminal fem, så der ble det lunsj på Gordon Ramsay Plane Food (veldig god mat, definitivt value for money), gratis wi-fi og lading av data, og selvfølgelig litt shopping. Det ble litt uhell da vi endelig kom til Norge. Først var det mange kofferter som ikke kom seg på flyet, inkludert Sam sin (men vi fikk den på døra dagen etterpå), og da vi hadde komt oss hjem husket den tullingen at han hadde lagt husnøklene i kofferten sin. Heldigvis har vi veldig snille huseiere, så de kom med fort med ekstranøkkelen sin. Det ordner seg heldigvis til slutt, men det ble ærlig talt en alt for lang hjemreise. Tror ikke kroppen har godt av å være oppreist så lenge, bare synd de setene du kan legge ned er over dobbelt så dyre. Neste gang kanskje?

IMG_2241

IMG_2249

IMG_2252

IMG_2254

IMG_2256

IMG_2260

IMG_2264

IMG_2272

IMG_2276

IMG_2285

English: And then it was time to head home. Bittersweet, as always. On one hand we really didn’t want to leave, but on the other we could stay away from Eddie a day longer. And it’s not like we had any money left anyway, haha. We ended up having two travel days, since Norway is nine hours ahead of Vegas (aka nine hours lost). We started the day with a quick dip in the pool. Refreshing but cold. Then for breakfast we headed to Terrace Pointe Café at Wynn, which is quite similar to Verandah that we went to the day before. It’s set on a terrace, obviously, looking over the pool at Wynn. When we came at 9am there was no line and we got a spot outside in the shade. I had the eggs benedict once more, and I definetly prefer these over Verandahs, and I appreciated getting potatoes on the side as well. It was the perfect ending to our trip, and I’m glad we left with a full tummy. I’m also glad we bought sandwiches at the airport in Vegas, because I guess you don’t get food on any domestic flights in the US. Atleast not with American Airlines. Anyway, if you’ve never been to a US airport, I can tell you they’re beyond boring. In Europe and Asia they know people like to shop at airports, but no one over there got the memo. Our layover at Chicago O’Hare was beyond boring, and to add insult to injury our plane was about an hour delayed. I did sleep most of the trip to London though, after a meal and watching The Grand Budapest Hotel (which was entertaining). My feet got crazy swollen from sitting so long though, I almost thought my skin was going to burst! Luckily, Heathrow Terminal 5 is awesome, and we got some shopping done after lunch at Gordon Ramsay Plane Food (good value!). We did have some trouble after coming home though. First Sams suitcase was left in London (we did get it delivered safely the next day), and wouldn’t you know he had put the house keys in that exact suitcase? We did get it though, so all is well. But honestly, the trip home (like this post) was too long. I don’t think it’s healthy to sit upright for that long. Maybe it’s time to try out some better seats next time? In my dreams, atleast.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...